Hvorfor spørre om grunneiers tillatelse til å legge ut cacher:

I november 2016 fikk vi en spontan ide om å lage vår egen cachejulekalender, og som alt annet in denne familien så går det ofte fort fra en ide er våknet til den er satt ut i livet, så hver dag i desember slapp vi en where-i-go cache hver.

Men som alle vet, når ting går litt fort i svingene, så rekker man ikke å tenke gjennom alt man bør, og ifølge reglene, og skal gjøre. I dette tilfelle; SPØRRE GRUNNEIER OM TILLATELSE TIL Å LEGGE UT CACHER. Vi lente oss litt i overkant mye på «Allemannsrätten», og labbet i vei gjennom skog og myr, stier var det lite av i dette området. Spor etter villsvin var det derimot en del av, noe som burde fått oss til å tenke at det kanskje kunne pågå jakt i området…

Men plutselig en dag i påsken i år kom det to jegere opp på gårdsplassen her hjemme, og lurte på om jeg var MrsEvensen, og joda det er jo meg det, hvorpå de spurte om jeg har lagt ut noen geocachegreier i området rundt Valex, og joda, det hadde jeg jo, hvorpå han minner meg om at jeg må jo spørre grunneier om tillatelse, hvilket jeg ikke har gjort, for han eier nemlig jaktrettighetene i dette området…. Så han ber meg ganske enkelt om å fjerne cachene, for natten før så hadde han og hans jegerkompis sitti ute på post, og de var blitt overrasket av noen cachere som kom gjennom skogen med hodelykter og det som var. Nå gikk heldigvis alt bra denne gangen, og ingen ble sure og cachene ble arkivert med en gang, og familien Evensen har lært at neste gang så skal vi spørre grunneier om tillatelse.

Er det flere enn oss som har lært noe i dag?.

Påskeharen 2017

Som de fleste av de som kjenner oss vet, så hadde vi et lite mini prosjekt gående før påske, en liten påskehare som inneholder ikke mindre en 81 mysterys, og alle D/T kombinasjonene.

Det er til nå det morsomste utleggsprosjektet vi har hatt, og det mest tidkrevende, og det prosjektet vi har brent flest kalorier på, men ingen må tro at vi har gått ned i vekt eller noe samtidig, for boller og brus er ofte med på tur, gjerne en sjokoladebit også.

Men det viktigste som har vært med på tur er som vanlig GPSen, tomme pillebokser og små nano/bisoner, og selvfølgelig førerhundvalpen Sam (han kommer til å bli god på å lede folk inn i skogen og gjennom myr)

Kajakk og klatreutstyr har også vært en del av disse turene. Før dette prosjektet så hadde vi ingen kajakk, men Lars fikk låne vår gode venn Undrum sin til utleggene, og etter den turen så tok det ikke mange ukene før vi har en egen kajakk liggende på gårdsplassen.

Da vi satt igang prosjektet så tenkte hvertfall jeg at det største problemet ville bli å finne alle plassene å gjemme boksene, og at oppgavene ville gå greit, fy så feil man kan ta, og de siste kveldene før reviewer fristen for innsending av cacher, men vi kom oss da sånn tålelig seint i seng, og vi klarte såvidt å komme oss opp om morgningen for å rekke jobb og skole.

Så med dette lille prosjektet så håper jeg vi har klart å bidra til å sette Strömstad på cachekartet.

Dönerstag i Strömstad

Endelig er dagen her, dagen for ny souverni og kebab til middag, og ikke minst event. En dag vi har ventet på, og lurt på hvem er det som er så korttenkte at de drister seg til et event i stadsparken i Strömstad på skjærtorsdag, og det var overraskende mange, og det var et par jeg snakket med som fortalte at de hadde lovet seg selv at de skulle ALDRI bevege seg over hit på skjærtorsdag, et løfte de hadde holdt helt til i dag, og det syns jeg er hysterisk morsomt.

Foto: Team Pilaris, http://pilaris.net/blogg/

Jeg hadde store planer om å dokumentere hele eventet med bilder, men min kule epletelefon var på utlån for pokemonGo spilling, så ingen får se bilde av hvor mye undertegnede griser når hun spiser kebab, men det er kanskje like greit. Så jeg vil rette en stor takk til Team Pilaris som har delt sitt bilde av eventet med meg, tusen takk Kjersti.

Som sikkert mange har fått med seg så er Mr litt i overkant opptatt av geocoins også, og da han han i anledning dagen fikk mulighet for å bestille coiner til eventer, slo han jo til, og ikke engang her har jeg klart å fikse egne bilder, så jeg håper at tevjen tilgir meg for å ha lånt bilder av han.

 

 

Som sikkert mange har fått med seg så er Mr litt i overkant opptatt av geocoins også, og da han han i anledning dagen fikk mulighet for å bestille coiner til eventer, slo han jo til, og ikke engang her har jeg klart å fikse egne bilder, så jeg håper at tevjen tilgir meg for å ha lånt bilder av han.

 

 

 

Og så fort disse forsvant under eventet, så frister det litt å gjøre et tilsvarende stunt senere, om anledningen byr seg

 

 

 

 

Nå var det ikke bare kebab og souverni på tapenten i dag, vi hadde også annonsert at det ville komme et lite cacheslipp, et lite miniprosjekt vi har hatt gående her på Neanberg de siste ukene, og grunnen for at vi ikke har logga noen bokser på en stund, noe jeg håper det vil bli en endring på framover.

 

Endelig er våren her

For min del har det vært litt cachepause i vinter, det har rett og slett ikke fristet å gå ut på tur, ungene har heller ikke vært veldig motiverte for å være med, men endelig er våren i anmarsj, og tur lysten er kommet tilbake.

GC56J8Q Foto: S.Bratlie

Mr er, som alle vet, mer opptatt av statistikk enn hva jeg er, og det er jo egentlig helt greit, for jeg får alle mine bokser som er rettet inn mot en eller annen staistikk helt gratis, og vårens første ordentlige tur, som vi delte med S.Bratlie, var en fantastisk tur i flott vær og sånn akkurat passe kaldt.

GC4GNCQ Foto: S.Bratlie

Turens mål var noen enslige bokser, Mr jobber vist mot en challenge hvor man skal logge ett visst antall ensomme bokser, her i Strömstad, og selvfølgelig fant vi de boksene vi var på jakt etter. Fredrik fikk også gjemt en egen boks i området, og hvem vet, kanskje det kommer flere bokser i den delen av Strömstad, det er i grunn ganske tomt der ifht mange andre steder i kommunen.

Foto: S.Bratlie
GC711AQ Foto: S.Bratlie

Og så må jeg få lov å presentere den nye turkameraten vår, han heter Sam og er en labrador retriver, og i likhet med Gizmo så er planen at han skal bli førerhund, så vi prøver å lære han opp til å snuse seg fram til godt gjemte bokser 😉

For de som nå sitter å lurer på hvor i all veden vi har vært så finner du GC koden under bildene som er tatt i området rundt cachen.

Leap day og FTF-jakt

I går var den store dagen, den dagen som kommer bare hvert fjerde år, og i geocacheverden har jeg forstått at dette er en stor dag.

IMG_0042

Dagen startet med at vi hadde planlagt noe vedlikehold av et par av Mr sine bokser samt at vi hadde planer om å fylle matskapene med litt næring, men heldigvis var det ikke store vedlikeholdet det var snakk om, for på vei til Nordbysenteret plinget det inn ikke mindre enn 27 nye bokser i området, så det var godt at matskapene ikke var helt tomme, for alt av planer ble skrinlagt og vi dro på vår første virkelige FTF jakt, sånn FTF jakt i god gammel stil, og du dæven for en opplevelse.

Heldigvis var vi smarte nok til å tenke at her kommer det garantert noen fra moderlandet som vil prøve å sikre seg en og annen FTF, så vi startet med nærmeste boks, og etter 9 FTF er, så tok vi oss tid til å sjekke om det var kommet flere jegere inn i området, og det var det, så da var det bare å jage på, både i håp om så mange FTFer som mulig, samt at vi hadde et lite håp om å treffe noen av de andre ute i felten, og det gjorde vi, og endelig fikk vi treffe Hogis78 ute i felten.

IMG_0026

Kattene fra Særp så vi ikk noe til annet enn i en og annen loggbok, men det bekreftet hvertfall at de var der ute, det samme med den gode gamle ringreven her i Strömstad, han hverken så vi i loggbøkene eller ute i feltet, men vi hørte rykter om at han var på plass, så han hadde neppe planer om noe annet enn å spenne litt bein på oss andre, men det er helt greit, det økte egentlig bare spenningen for oss andre, og ikke minst gleden til Mr og undertegnende, som sikret seg 15 av 27 FTFer, og de 12 andre var spredt på 3 andre cachere, så vi kan vel enkelt og greit erklære oss selv som vinnere av F.Sollidens andre del av Cykelstigen 13-40

IMG_0023

Når FTF jakten var over for vår del, var det ikke mer tid igjen enn at vi måtte kjøre rally ut til skolen for å hente de barna som var tidlig ferdig, og så rett hjem for å gjøre sånne kjedelig huslige sysler som er hyggelig å gjøre før besteforeldre kommer for å passe barn før dagens andre cachehappening startet, for klokken 19.00 dro Grey-Raven igang et knall bra event på Fredriksten festning i Halden, og det kom ikke mindre enn 150+ deltagere for å sikre seg et suverni som kun deles ut for deltakelse på et event på skuddårsdagen, og for å sosialisere seg med andre cachere, men først litt historie om stedet, og det var en interessant start på et meget vellykket event, som offisielt ble avsluttet med at EO delte ut den infoen vi trengte for å kunne gå på ny FTF jakt, denne gangen på 29 whereigo bokser, woohooo, and here we go again.

IMG_0032

Etter endt event, og vi liksom skulle sette kursen hjem til Sveariket, så joina vi F.Solliden og Undrum i jakten på et par uloggede bokser i området på veien hjem, og det var en morsom opplevelse som jeg tror jeg gjør lurest i å ikke utbrodere for mye, det er ikke alt som egner seg på trykk, men humor det er vi gode på.

IMG_0041

Tusen takk til F.Solliden og Grey-Raven som gjorde årets skuddårsdag til den beste skuddårsdagen jeg har opplevd noen gang, det er godt det er fire år til neste gang.

 

Trøsken brua

I dag var hadde vi avtale med Undum, Team Weneberg og KjellFo om å ta et par høye terrenggrader, så klokken 9 møttes vi ved parkeringsplassen ved Tunevannet før ferden gikk videre til Trøskenbrua, hvor Lars endelig skulle få testet klatreutstyret sitt.

IMG_0582

Hvem som hadde høyest puls når han klatret over rekkverket og slapp seg ned, skal være usagt, men underveis var det definitivt Lars´puls som var høyest,

IMG_0607

og det er jo ikke så rat, for mens han rappelerte ned, så sto jeg og ungene å så på mens vi drakk brus og spiste boller….

IMG_0634

Men plast boksen fikk han tak i, og loggen ble behørlig signert

12321652_10153195367547132_678494736831266627_n

Vel nede ble også Lars servert en kald brus, det burde vel streng tatt vært champagne som ble servert, men det er en dårlig kombinasjon med bilkjøring, så den får vi spare til senere.

Og for de som trodde at dagens caching var over, får tro om igjen, for nå gikk turen videre til #2 Agnalt, High as a kite, hvor KjellFo sto for klatringen, før vi delte oss og FamilienEvensen tok turen til Saltö, for å fullføre en letterbox der ute, og også her skulle det klatres 🙂

IMG_0665

 

Tur til Røsneskilen

Søndager er jo gjerne en turdag for de fleste familier, og vi er jo intet unntak.

I går gikk turen til Røsneskilen, hvor ei veldig god venninne av oss har hytte, og dagens mål var å ta Kystsien 1-9. Og det målet nådde vi med glans, litt sliten glans på slutten, men vi kom i mål.

Mrs Evensen i farta, før hun oppdager at klærne blir for klumpete for videre klatring
Mrs Evensen i farta, før hun oppdager at klærne blir for klumpete for videre klatring

Med på turen denne gangen hadde vi også husets 17 åring med, hun som liksom ikke skal synes dette er noe gøy, og som demonstrativt ser en annen vei når vi leter etter bokser, men da vi kom til Kyststien 4 «klatrtre» så kom a mor til kort da klærne mine bare hang seg fast i greiner og dritt, da meldte hun seg frivillig til å klatre opp for meg, OG hun syns det var gøy.

Tirill signerer sin første logg
Tirill signerer sin første logg

Dagens lærdom er: Planlegger du tur hvor treklatring er inkludert, sørg for å ha på bukser om ikke er for baggy, og det er lov å ta av seg jakka.

Geocaching i Strömstad #1

Strömstad er en kommune i Norra Bohuslän osv osv osv, Strömstads historie kan du lese om et annet sted.

Men en del av Strömstad som ikke skrives så mye om, er geocaching i Strömstad, og det tenker jeg å gjøre noe med, for et av mine (hårete vil noen si) cachemål for 2016, er å få kontroll på alle utlegg i Strömstad kommune. Noen av mine cachekolleger flirer litt av dette målet, da det er en og annen cache her i kommunen jeg ikke er iq-messig i stand til å løse, men da snakker vi mysterys, og selv om jeg håper på å få logget så mange som mulig av de også, så har jeg aldri sagt at jeg skal logge hele kommunen, men jeg skal vite hvilke bokser jeg ikke har klart å finne eller løse, da har jeg kontroll.

Sandås-Hästeskede #21-27
Sandås-Hästeskede #21-27

Er det noe Strömstad har nok av så er det vakker natur, både langs kysten og i skogen, og i denne vakre naturen er det mange geocachere som har lagt igjen sine spor ved å legge ut disse berømte plastboksene, de ligger på fine utsiktsplasser, de ligger på historiske steder og de ligger i fine turterreng, og de ligger langs trafikkerte veier. Alt til sitt bruk.

IMG_0005
Sandås-Hästeskede #21-27

Noen dager er det veldig deilig å bare gå ut i skogen med mål om å logge en trail i fint terreng, andre ganger passer det best med disse boksene som ligger langs veien.

IMG_0027
Sandås-Hästeskede #21-27

Tidligere i vinter, når det var snø, var Mr og jeg en tur på Flöghult og logget noen bokser hvor vi ikke kunne kjøre bil helt inn, og selv om det var kaldt så koste både hund, barn og foreldre seg veldig, og ikke minst kameraet fikk jobbet litt, for her var det mye vakkert snødekket landskap, noe vi ikke har vært veldig bortskjemte med denne vinteren.

IMG_0017
Gizmo i herlig puddersnø

 

En mislykket FTF jakt

Eller mislykket er vel ikke helt riktig ord å bruke, jeg kom bare ikke først…

Jeg visste det skulle komme en del nye bokser ett eller annet sted  Strömstad, jeg visste bare ikke når og hvor. Eller, jeg hadde en liten anelse om hvilket område basert på hvor CO bor og har de andre utleggene sine, og det er selvfølgelig i andre enden av Strömstad i forhold til hvor jeg bor, men det burde ikke være noe problem, med bil er jo ikke Strömstad så stort.

Vel, i går morres satt jeg med kaffen og frokostskiva mi og planla dagens lille utflukt, som raskt ble bestemt at skulle gå til Svinesund og Kasen-Dragonkullen. Men innen jeg var ferdig med kaffen min så tikket det inn 12 nye bokser, i samme område, så planen ble fort endret.

Jeg tenkte at dette burde jo være en lett match, så tidlig på dagen forbereder folk seg jo som regel til å dra på jobb, så jeg stressa ikke noe mer enn vanlig med å få barna på skolen, det er jo tross alt det viktigste.

Etter å ha levert barna setter jeg kursen mot Svinesund, for den nye trailen passet veldig bra å starte på nummer 1 for så å kunne kjøre direkte hjem etter den siste boksen. Da jeg kom meg ut på E6 så føk det en tanke gjennom hodet mitt; kanskje det ville være lurt å sjekke om det er noen andre som også er tidlig på´n, og pokker det var det. Det finnes jo en og annen cachekollega i Halden også, jeg hadde glemt dem i farten, må ha vært pga for lite koffein i kroppen, så da kjørte jeg av motorveien så fort jeg kunne og kjørte tilbake for å angripe serien fra andre enden, og da jeg kom fram til nesten nullpunktet og stanset bilen, så jeg at den var fremdeles ikke logget, og jeg tittet rundt meg etter en norsk registrert bil, ingen bil overhode var i sikte, så jeg ruslet sakte med sikkert mot målet, åpnet boksen og $#%&)% Tinkaene hadde alt vært på plass. Jaja, ikke mye å gjøre med det, men surt var det.

Så da det ikke ble noen FTF jakt på meg, så gikk jeg tilbake til den opprinnelige planen, hunden skal jo ha sin tur, og det får han ikke ved å sitte bak i bilen.

Vel framme ved parkeringsplassen startet Gizmo og jeg jakten på de uloggede boksene her, og Gizmo var super flink til å gå i dag, så jeg så optimistisk på turens mål, å få logget alle boksene, men jeg hadde glemt en ting, GPSen fant jeg ikke når jeg dro ut i dag tidlig, og telefonen min er på sykehuset for en operasjon, så jeg har vært så heldig å få låne Fredrik sin telefon, men den er ikke helt frisk den heller, så den tappes veldig fort for energi, så etter 3 bokser her oppe var det på tide for den telefonen å sove og hvile seg litt og rett og slett lade batteriene. Men sum av summarium så skal jeg si meg fornøyd med dagens boksejakt, det er tross alt en god stund siden jeg fikk logget fire bokser på en mandag.

Ikke fikk jeg tatt noen bilder på turen heller, av samme grunn så dette blir mitt første innlegg uten bilder, og jeg håper det blir det eneste.

Men nå er det vel på tide med en liten oppsummering av hva jeg har lært i da, som jeg egentlig burde vite fra før, når man skal på cachtur:

– Ikke stol på en Østfolding, du vet aldri hvor de befinner seg og til hvilke tider de befinner seg der

–  Start alltid med den boksen som er nærmest hjemme, det er dumt å være på E6 før du oppdager at du burde ha startet i den enden som er nærmest deg

– Ha alltid GPSen liggende i sekken

– Ha alltid en sånn mobil ladestasjon med deg på tur, og pass på at den er fulladet før du drar ut, for plutselig er telefonen tom for energi og må lades litt

Venås hytta

I går, søndag 17 januar, feiret vår cachevenn og kollega Krikasol sin 900 dagers sammenhengende streak, en streak det står respekt av. Jeg er noe usikker på om jeg skal prøve å overgå den, men det hadde vært gøy å prøve.

IMG_1156
Her er gjengen samlet foran bålplassen

Dette feiret han med et event på Venås hytta i Halden, hvor vi var samlet en lite gjeng cachere som trosset kulda, kledde godt på oss, fant fram grillspyd, grillpølser og godt humør.

IMG_1150
En fornøyd Fredrik som er klar for å grille pølse

 

Jeg fikk dessverre ikke tatt noen bilder av området rundt denne fine plassen da det tidvis kan være krevende å ha med seg fire barn på vinterevent som ramler rundt i snøen etter at de har tatt av seg votter osv, og da må hobbyfotografen i meg bare ligge i lomma og vente på bedre tider.Men jeg fikk foreviget det viktigste 🙂

IMG_1147
Emil viser fram den halvgrilla pølsa, som nesten var frossen innen han var ferdig med å spise

Og som dere ser, så er barna de viktigste, og da har jeg et lite spørsmål til cacheverden:
Hvor er alle barna deres? Det kan da virkelig ikke bare være vi som har barn i barnehage/skole alder som driver med geocaching.

Ja, jeg er klar over at det til tider kan være ganske krevende å ha med barn på tur, (jeg har fem av dem) spesielt nå som det er så kaldt, men hvordan skal vi få barn som er glad i friluftsliv hvis barna sitter hjemme mens mor og/eller far er ute på tur? Og ikke minst, hvordan skal vi rekruttere nye medlemmer til denne fantastisk morsomme sporten vi holder på med, om de ikke får være med på det som er gøy?

IMG_1148
Frank Olav, midt i maten

Det er nok noen som har gjort seg opp noen tanker om oss når vi er på tur, vi er en stor gjeng som lager mye liv og røre rundt oss, og ungene må være med på mye som for dem er kjedelig med geocaching, nemlig å sitte i bilen og vente på at vi «bare skal ta en boks til», men for å få de med på det som for dem er kjedelig, så må de også få være med på det som virkelig er gøy: Eventer med pølse og bål. Det er den beste gulroten vi har når vi skal ut, og vi skulle så gjerne ønske at flere kunne slenge seg med, å ta med barna når det er eventer. Husk; det finnes ikke dårlig vær, bare dårlig klær. Og det gjelder også barna.

IMG_1146
En kald Solveig som griller plse og samtidig passer på å varme seg selv litt samtidig

Så, månedens oppfordring fra meg: TA MED BARNA UT PÅ TUR, det har de bare godt av. Og join gjerne hashtagene #barnpåtur #barnpåtur2016