Tur til Røsneskilen

Søndager er jo gjerne en turdag for de fleste familier, og vi er jo intet unntak.

I går gikk turen til Røsneskilen, hvor ei veldig god venninne av oss har hytte, og dagens mål var å ta Kystsien 1-9. Og det målet nådde vi med glans, litt sliten glans på slutten, men vi kom i mål.

Mrs Evensen i farta, før hun oppdager at klærne blir for klumpete for videre klatring
Mrs Evensen i farta, før hun oppdager at klærne blir for klumpete for videre klatring

Med på turen denne gangen hadde vi også husets 17 åring med, hun som liksom ikke skal synes dette er noe gøy, og som demonstrativt ser en annen vei når vi leter etter bokser, men da vi kom til Kyststien 4 «klatrtre» så kom a mor til kort da klærne mine bare hang seg fast i greiner og dritt, da meldte hun seg frivillig til å klatre opp for meg, OG hun syns det var gøy.

Tirill signerer sin første logg
Tirill signerer sin første logg

Dagens lærdom er: Planlegger du tur hvor treklatring er inkludert, sørg for å ha på bukser om ikke er for baggy, og det er lov å ta av seg jakka.

Geocaching i Strömstad #1

Strömstad er en kommune i Norra Bohuslän osv osv osv, Strömstads historie kan du lese om et annet sted.

Men en del av Strömstad som ikke skrives så mye om, er geocaching i Strömstad, og det tenker jeg å gjøre noe med, for et av mine (hårete vil noen si) cachemål for 2016, er å få kontroll på alle utlegg i Strömstad kommune. Noen av mine cachekolleger flirer litt av dette målet, da det er en og annen cache her i kommunen jeg ikke er iq-messig i stand til å løse, men da snakker vi mysterys, og selv om jeg håper på å få logget så mange som mulig av de også, så har jeg aldri sagt at jeg skal logge hele kommunen, men jeg skal vite hvilke bokser jeg ikke har klart å finne eller løse, da har jeg kontroll.

Sandås-Hästeskede #21-27
Sandås-Hästeskede #21-27

Er det noe Strömstad har nok av så er det vakker natur, både langs kysten og i skogen, og i denne vakre naturen er det mange geocachere som har lagt igjen sine spor ved å legge ut disse berømte plastboksene, de ligger på fine utsiktsplasser, de ligger på historiske steder og de ligger i fine turterreng, og de ligger langs trafikkerte veier. Alt til sitt bruk.

IMG_0005
Sandås-Hästeskede #21-27

Noen dager er det veldig deilig å bare gå ut i skogen med mål om å logge en trail i fint terreng, andre ganger passer det best med disse boksene som ligger langs veien.

IMG_0027
Sandås-Hästeskede #21-27

Tidligere i vinter, når det var snø, var Mr og jeg en tur på Flöghult og logget noen bokser hvor vi ikke kunne kjøre bil helt inn, og selv om det var kaldt så koste både hund, barn og foreldre seg veldig, og ikke minst kameraet fikk jobbet litt, for her var det mye vakkert snødekket landskap, noe vi ikke har vært veldig bortskjemte med denne vinteren.

IMG_0017
Gizmo i herlig puddersnø

 

En mislykket FTF jakt

Eller mislykket er vel ikke helt riktig ord å bruke, jeg kom bare ikke først…

Jeg visste det skulle komme en del nye bokser ett eller annet sted  Strömstad, jeg visste bare ikke når og hvor. Eller, jeg hadde en liten anelse om hvilket område basert på hvor CO bor og har de andre utleggene sine, og det er selvfølgelig i andre enden av Strömstad i forhold til hvor jeg bor, men det burde ikke være noe problem, med bil er jo ikke Strömstad så stort.

Vel, i går morres satt jeg med kaffen og frokostskiva mi og planla dagens lille utflukt, som raskt ble bestemt at skulle gå til Svinesund og Kasen-Dragonkullen. Men innen jeg var ferdig med kaffen min så tikket det inn 12 nye bokser, i samme område, så planen ble fort endret.

Jeg tenkte at dette burde jo være en lett match, så tidlig på dagen forbereder folk seg jo som regel til å dra på jobb, så jeg stressa ikke noe mer enn vanlig med å få barna på skolen, det er jo tross alt det viktigste.

Etter å ha levert barna setter jeg kursen mot Svinesund, for den nye trailen passet veldig bra å starte på nummer 1 for så å kunne kjøre direkte hjem etter den siste boksen. Da jeg kom meg ut på E6 så føk det en tanke gjennom hodet mitt; kanskje det ville være lurt å sjekke om det er noen andre som også er tidlig på´n, og pokker det var det. Det finnes jo en og annen cachekollega i Halden også, jeg hadde glemt dem i farten, må ha vært pga for lite koffein i kroppen, så da kjørte jeg av motorveien så fort jeg kunne og kjørte tilbake for å angripe serien fra andre enden, og da jeg kom fram til nesten nullpunktet og stanset bilen, så jeg at den var fremdeles ikke logget, og jeg tittet rundt meg etter en norsk registrert bil, ingen bil overhode var i sikte, så jeg ruslet sakte med sikkert mot målet, åpnet boksen og $#%&)% Tinkaene hadde alt vært på plass. Jaja, ikke mye å gjøre med det, men surt var det.

Så da det ikke ble noen FTF jakt på meg, så gikk jeg tilbake til den opprinnelige planen, hunden skal jo ha sin tur, og det får han ikke ved å sitte bak i bilen.

Vel framme ved parkeringsplassen startet Gizmo og jeg jakten på de uloggede boksene her, og Gizmo var super flink til å gå i dag, så jeg så optimistisk på turens mål, å få logget alle boksene, men jeg hadde glemt en ting, GPSen fant jeg ikke når jeg dro ut i dag tidlig, og telefonen min er på sykehuset for en operasjon, så jeg har vært så heldig å få låne Fredrik sin telefon, men den er ikke helt frisk den heller, så den tappes veldig fort for energi, så etter 3 bokser her oppe var det på tide for den telefonen å sove og hvile seg litt og rett og slett lade batteriene. Men sum av summarium så skal jeg si meg fornøyd med dagens boksejakt, det er tross alt en god stund siden jeg fikk logget fire bokser på en mandag.

Ikke fikk jeg tatt noen bilder på turen heller, av samme grunn så dette blir mitt første innlegg uten bilder, og jeg håper det blir det eneste.

Men nå er det vel på tide med en liten oppsummering av hva jeg har lært i da, som jeg egentlig burde vite fra før, når man skal på cachtur:

– Ikke stol på en Østfolding, du vet aldri hvor de befinner seg og til hvilke tider de befinner seg der

–  Start alltid med den boksen som er nærmest hjemme, det er dumt å være på E6 før du oppdager at du burde ha startet i den enden som er nærmest deg

– Ha alltid GPSen liggende i sekken

– Ha alltid en sånn mobil ladestasjon med deg på tur, og pass på at den er fulladet før du drar ut, for plutselig er telefonen tom for energi og må lades litt

Verdien av en FTF?

Ettersom vi bor i Sverige følger vi jo en del med på hva som skjer på denne siden av kjølen.

Tidligere i desember har det i Sverige gått en lengre debatt rundt hva slags FTF regler som gjelder og hvilke FTF regler som har blitt tilpasset i de lokale regionene. Dette burde i mitt hode være relativt rett frem, men diskusjonen her har vist seg at om det er noe, så er det hvertfall ikke rett frem.

FTF

Tidligere har vi vært borte i både co-FTF og FTF-eventstyle. Jeg har inntrykket av at disse to begrepene er vel innarbeidet, og jeg ser ikke noen problemer med det. For ordensskyld:

  • co-FTF er når man er flere geocachere som finner cachen først. Fremfor å krangle om funnet, gis alle FTF på den. Dette  er rett og rimelig i mine tanker ettersom man jo tross alt finner den først.
  • FTF-eventstyle er når alle deltakerne får muligheten til å hevde FTF på en cache i en periode etter slippet i forbindelse med et event. Ofte gjelder dette kun noen få cacher som slippes ved et event og ikke alle. Dette er vel egentlig i grenseland, men greit nok da det kan oppfattes som et utvidet co-FTF. Etter et event med cacheslipp går man jo tross alt stort sett i en stor gruppe for å finne cachene.

WCCH, geocaching foreningen i Halmstad, innførte tidligere i år det jeg vil karakterisere som en veldig rar FTF regel: Alle som finner cachen innenfor en time fra første funn får dette registrert som FTF. Det spiller her ingen rolle om det har kommet 30 andre cachere før deg og funnet den; du får FTF uansett. Dette har skapt store debatter i Sverige, og noen veldig sterke reaksjoner.

Hva var bakgrunnen for denne regelen de innførte i Halmstad? Var det noe rasjonelt som ligger bak, eller var det bare et stunt for å bedre statistikken sin? Offisielt var argumentasjonen som ble gitt at det var så mye ukontrollert og uforsvarlig kjøring for å komme først frem til geocachene for å få hevde FTF samt at det å få FTF ikke burde være begrenset til de gamle ringrevene i gamet.

La oss tenke litt på denne argumentasjonen!

  1. De hevder at de innførte reglen for å begrense uforsvarlig og farlig kjøring frem til geocachene. Er folk virkelig så gale at de setter sitt eget og andres liv i fare bare for å få en FTF? Desverre så virker det jo slik i deler av Sverige. Selv har jeg dog ikke opplevd noen slike situasjoner, men nå kan det jo hevdes at vi driver med geocaching i et sivilisert område (les nordre Bohuslän og Østfold). Men, er det en lokal forening eller en CO sitt ansvar å ikke «oppfordre» til et farligere trafikk bilde i forbindelse med et cacheslipp? Ja, til en viss grad er det jo det i den meningen at man ikke skal plassere ut cacher på farlige steder, men man er jo ikke ansvarlige for måten folk tar seg frem mot GZ tross alt. For utplassering på trafikkfarlige steder er det andre regler i Sverige som håndterer det. Jeg vil hevde at det som har sviktet her er folk sin respekt for andres sikkerhet og trafikk-oppførsel og ikke geocachingens regler. De personene som skaper farlige situasjoner her gjør det nok også når de ikke er på FTF jakt.
  2. De vil gi alle en sjanse til å få FTF på en cache. Selv om dette er beundringsverdig så ligger det vel litt i begrepet FTF at dette ikke nødvendigvis er for alle. Vi spiller alle dette spillet på forskjellige måter. Noen jakter FTF som om det er det eneste som er viktig mens andre cacher i ro og mak og heller er ute etter den gode tur opplevelsen. Nå utelukker ikke disse to målene hverandre, men man må foreta et aktivt valg hvordan man vil spille spillet. Det blir litt av det samme som i fotball; man kan spille det på løkka, eller man kan spille det på tippeliga nivå. Spillet er det samme, men målet og ambisjonene er det samme. I FTF jakten er det også en moment av flaks som spiller inn da man bør befinne seg i nærområdet når en cache slippes for å kunne ta FTF. Ved å utvanne begrepet slik man har gjort i denne sammenhengen blir veldig kunstig for min del og ødelegger for de som har genuine FTFer under beltet.

Alt i alt har reaksjonene i Sverige på dette stuntet fra WCCH vært kraftige, og WCCH har i etterkant trukket tilbake denne reglen da resten av Sverige ikke likte den.

Hvordan er det i området der du cacher med slike regler? Finnes det noen lokale tilpasninger som din interesseorganisasjon har gjort, eller er en FTF rett og slett bare First-to-Find?

FTF-jakt på Rossö

Søndag kveld tikket det inn en melding om en nye cache på Rossö, og vi ser på hverandre og lurer på hvem som skal få æren av denne FTF´en, vi ville jo gjerne ha den begge to, men da barna var i seng var det jo ikke mulig for begge å dra ut.

Mr trakk det lengste strået, og kjørte av gårde ut til Rossö. Selv ble jeg sittende her hjemme og lure på hvor i all verden han ble av, det tok jo vinter og votter og år før han kom hjem, glatt føre var det også.

Etter en goooood stund var det en litt betutta mann som kom hjem: DNF 🙁

IMG_1104

Jaja, hva annet var det å gjøre enn å gå å legge seg og håpe at ingen andre ville reise ut i natten.

Det var det heller ingen som gjorde, så etter at barna var levert på skolen på mandag så bar det ut til Rossö igjen på jakt, og vi lette og lette og lette og lette litt til, og så var det på tide å hente barna på skolen, så var det tilbake for å lete litt til, og nå begynte vi virkelig å lure på om CO hadde bomma fullstendig på D/T ratingen, så måtte vi tilbake på skolen for å hente eldstemann, som er ferdig litt senere enn de andre på mandager, og så IGJEN tilbake for å lete, lete og lete enda litt til.

IMG_1107

Og nå var vi seriøst på vei til å gi opp hele cachen, den kunne jo ikke være noen steder, men jeg måtte bare krabbe litt til under der borte, og jaggu, der lyste den lille %&/$#&/ opp rett forran nesa på meg, og joda den hadde riktig D/T rating den, hadde vi bare klart å leita fra riktig side, og ingen hadde vært her før oss, men det visste vi jo, det var ikke så mange timene vi ikke hadde vært her fra den ble publisert.

IMG_1108

Og lykken og gleden over en FTF var større en noen gang denne gangen, og det må jo kun ha vært for vår iherdige leting.

IMG_1109

Akrobaten MrEvensen

For en stund siden gikk jeg gjennom en operasjon som har endret livet mitt til det bedre. For 1 år siden var jeg ikke i stand til å ta de fleste av de mest avanserte geocachene man kunne komme over, det begrenset seg stort sett til T2 og under.

For ca en måned siden hadde turen endelig kommet til å ta noen litt mer avanserte cacher, og jeg var en smule spent på hvordan dette skulle gå. Tidligere på høsten hadde jeg klatret opp fjellsider som en annen fjellgeit, samt at jeg har klatret opp i utallige trær. Denne gangen var turen kommet til å klatre under en bro, over iskaldt og møkkete vann. Ikke nok med at det var en reell fare for et uplanlagt bad, men man måtte også leke akrobat for å komme frem til selve beholderen.

IMG_0573

Bildet over sier vel egentlig mer enn 1000 ord. For å gjøre historien kort: Loggen ble behørig signert, jeg forble tørr og et hull i DT matrisen ble fylt ut. Ikke rett så stolt og fornøyd var jeg etter denne turen.

Hvorfor geocaching?

Ja, hvorfor begynte vi egentlig med geocaching?

 

Eventyret startet sommeren 2014. Eller egentlig startet det på våren. Vi, som så mange andre, hadde lest om dette fenomenet i en og annen avis, og tenkte at dette må jo være en fin måte å komme seg opp av sofaen og ut i skogen på, for vi som så mange andre småbarnsforeldre, var blitt altfor glad i å benke oss forran tven, og unnskyldningene var mange og gode for hvorfor vi ikke var mer i aktivitet. Og den unnskyldningen som oftest ble brukt var; «Med fem barn er det ikke lett å finne på noe utenfor heimen, aktiviteter som er morsomt for den eldste er ikke egnet for den yngste».

10686774_10152659807000269_4326333788873318892_n
Her er vi på tur til Saltö, og Saltö grottan (GC22B29)

Men, så leste vi altså om geocaching, og tenkte at dette må vi prøve, så da var det bare å laste ned intro appen fra Groundspeak og prøve. Og joda, dette var gøy. Det var gøy selv om cache nummer 2 vi prøvde oss på måtte bli liggende ulogget da vi rett og slett ikke klarte å finne den, noe vi lo godt av da vi ett år senere endelig fikk logget den, for «den lå jo rett forran nesa vår».

Jeg (Mrs) har bursdag på sommeren, og det er fint, for da kunne jeg ønske meg gps i bursdagspresang, for vi oppdaget fort at gps er tingen når man skal ut å cache. Hvertfall for oss som bor i Sverige og cacher mye i Norge, det blir fort dyrt med datatrafikk om man kun bruker telefon. Samt at å gå rundt med en dyr smartphone i ulent terreng er heller ikke det smarteste, en gps tåler å falle i bakken, det gjør ikke en iPhone.

Etter at gpsen ble kjøpt inn så var vi ute på tur igjen, og du verden som vi leita, denne gangen på Mylla, og vi fant 3 bokser denne gangen. Og så var sommerferien over, og gpsen ble lagt på hylla, det samme med geocachingen….

Helt til våren 2015, da ble vi virkelig bitt av basillen, og det vil jeg skrive mer om senere

IMG_0142
(GC600MA)