Hvorfor spørre om grunneiers tillatelse til å legge ut cacher:

I november 2016 fikk vi en spontan ide om å lage vår egen cachejulekalender, og som alt annet in denne familien så går det ofte fort fra en ide er våknet til den er satt ut i livet, så hver dag i desember slapp vi en where-i-go cache hver.

Men som alle vet, når ting går litt fort i svingene, så rekker man ikke å tenke gjennom alt man bør, og ifølge reglene, og skal gjøre. I dette tilfelle; SPØRRE GRUNNEIER OM TILLATELSE TIL Å LEGGE UT CACHER. Vi lente oss litt i overkant mye på «Allemannsrätten», og labbet i vei gjennom skog og myr, stier var det lite av i dette området. Spor etter villsvin var det derimot en del av, noe som burde fått oss til å tenke at det kanskje kunne pågå jakt i området…

Men plutselig en dag i påsken i år kom det to jegere opp på gårdsplassen her hjemme, og lurte på om jeg var MrsEvensen, og joda det er jo meg det, hvorpå de spurte om jeg har lagt ut noen geocachegreier i området rundt Valex, og joda, det hadde jeg jo, hvorpå han minner meg om at jeg må jo spørre grunneier om tillatelse, hvilket jeg ikke har gjort, for han eier nemlig jaktrettighetene i dette området…. Så han ber meg ganske enkelt om å fjerne cachene, for natten før så hadde han og hans jegerkompis sitti ute på post, og de var blitt overrasket av noen cachere som kom gjennom skogen med hodelykter og det som var. Nå gikk heldigvis alt bra denne gangen, og ingen ble sure og cachene ble arkivert med en gang, og familien Evensen har lært at neste gang så skal vi spørre grunneier om tillatelse.

Er det flere enn oss som har lært noe i dag?.

Påskeharen 2017

Som de fleste av de som kjenner oss vet, så hadde vi et lite mini prosjekt gående før påske, en liten påskehare som inneholder ikke mindre en 81 mysterys, og alle D/T kombinasjonene.

Det er til nå det morsomste utleggsprosjektet vi har hatt, og det mest tidkrevende, og det prosjektet vi har brent flest kalorier på, men ingen må tro at vi har gått ned i vekt eller noe samtidig, for boller og brus er ofte med på tur, gjerne en sjokoladebit også.

Men det viktigste som har vært med på tur er som vanlig GPSen, tomme pillebokser og små nano/bisoner, og selvfølgelig førerhundvalpen Sam (han kommer til å bli god på å lede folk inn i skogen og gjennom myr)

Kajakk og klatreutstyr har også vært en del av disse turene. Før dette prosjektet så hadde vi ingen kajakk, men Lars fikk låne vår gode venn Undrum sin til utleggene, og etter den turen så tok det ikke mange ukene før vi har en egen kajakk liggende på gårdsplassen.

Da vi satt igang prosjektet så tenkte hvertfall jeg at det største problemet ville bli å finne alle plassene å gjemme boksene, og at oppgavene ville gå greit, fy så feil man kan ta, og de siste kveldene før reviewer fristen for innsending av cacher, men vi kom oss da sånn tålelig seint i seng, og vi klarte såvidt å komme oss opp om morgningen for å rekke jobb og skole.

Så med dette lille prosjektet så håper jeg vi har klart å bidra til å sette Strömstad på cachekartet.

Dönerstag i Strömstad

Endelig er dagen her, dagen for ny souverni og kebab til middag, og ikke minst event. En dag vi har ventet på, og lurt på hvem er det som er så korttenkte at de drister seg til et event i stadsparken i Strömstad på skjærtorsdag, og det var overraskende mange, og det var et par jeg snakket med som fortalte at de hadde lovet seg selv at de skulle ALDRI bevege seg over hit på skjærtorsdag, et løfte de hadde holdt helt til i dag, og det syns jeg er hysterisk morsomt.

Foto: Team Pilaris, http://pilaris.net/blogg/

Jeg hadde store planer om å dokumentere hele eventet med bilder, men min kule epletelefon var på utlån for pokemonGo spilling, så ingen får se bilde av hvor mye undertegnede griser når hun spiser kebab, men det er kanskje like greit. Så jeg vil rette en stor takk til Team Pilaris som har delt sitt bilde av eventet med meg, tusen takk Kjersti.

Som sikkert mange har fått med seg så er Mr litt i overkant opptatt av geocoins også, og da han han i anledning dagen fikk mulighet for å bestille coiner til eventer, slo han jo til, og ikke engang her har jeg klart å fikse egne bilder, så jeg håper at tevjen tilgir meg for å ha lånt bilder av han.

 

 

Som sikkert mange har fått med seg så er Mr litt i overkant opptatt av geocoins også, og da han han i anledning dagen fikk mulighet for å bestille coiner til eventer, slo han jo til, og ikke engang her har jeg klart å fikse egne bilder, så jeg håper at tevjen tilgir meg for å ha lånt bilder av han.

 

 

 

Og så fort disse forsvant under eventet, så frister det litt å gjøre et tilsvarende stunt senere, om anledningen byr seg

 

 

 

 

Nå var det ikke bare kebab og souverni på tapenten i dag, vi hadde også annonsert at det ville komme et lite cacheslipp, et lite miniprosjekt vi har hatt gående her på Neanberg de siste ukene, og grunnen for at vi ikke har logga noen bokser på en stund, noe jeg håper det vil bli en endring på framover.

 

Endelig er våren her

For min del har det vært litt cachepause i vinter, det har rett og slett ikke fristet å gå ut på tur, ungene har heller ikke vært veldig motiverte for å være med, men endelig er våren i anmarsj, og tur lysten er kommet tilbake.

GC56J8Q Foto: S.Bratlie

Mr er, som alle vet, mer opptatt av statistikk enn hva jeg er, og det er jo egentlig helt greit, for jeg får alle mine bokser som er rettet inn mot en eller annen staistikk helt gratis, og vårens første ordentlige tur, som vi delte med S.Bratlie, var en fantastisk tur i flott vær og sånn akkurat passe kaldt.

GC4GNCQ Foto: S.Bratlie

Turens mål var noen enslige bokser, Mr jobber vist mot en challenge hvor man skal logge ett visst antall ensomme bokser, her i Strömstad, og selvfølgelig fant vi de boksene vi var på jakt etter. Fredrik fikk også gjemt en egen boks i området, og hvem vet, kanskje det kommer flere bokser i den delen av Strömstad, det er i grunn ganske tomt der ifht mange andre steder i kommunen.

Foto: S.Bratlie
GC711AQ Foto: S.Bratlie

Og så må jeg få lov å presentere den nye turkameraten vår, han heter Sam og er en labrador retriver, og i likhet med Gizmo så er planen at han skal bli førerhund, så vi prøver å lære han opp til å snuse seg fram til godt gjemte bokser 😉

For de som nå sitter å lurer på hvor i all veden vi har vært så finner du GC koden under bildene som er tatt i området rundt cachen.

Leap day og FTF-jakt

I går var den store dagen, den dagen som kommer bare hvert fjerde år, og i geocacheverden har jeg forstått at dette er en stor dag.

IMG_0042

Dagen startet med at vi hadde planlagt noe vedlikehold av et par av Mr sine bokser samt at vi hadde planer om å fylle matskapene med litt næring, men heldigvis var det ikke store vedlikeholdet det var snakk om, for på vei til Nordbysenteret plinget det inn ikke mindre enn 27 nye bokser i området, så det var godt at matskapene ikke var helt tomme, for alt av planer ble skrinlagt og vi dro på vår første virkelige FTF jakt, sånn FTF jakt i god gammel stil, og du dæven for en opplevelse.

Heldigvis var vi smarte nok til å tenke at her kommer det garantert noen fra moderlandet som vil prøve å sikre seg en og annen FTF, så vi startet med nærmeste boks, og etter 9 FTF er, så tok vi oss tid til å sjekke om det var kommet flere jegere inn i området, og det var det, så da var det bare å jage på, både i håp om så mange FTFer som mulig, samt at vi hadde et lite håp om å treffe noen av de andre ute i felten, og det gjorde vi, og endelig fikk vi treffe Hogis78 ute i felten.

IMG_0026

Kattene fra Særp så vi ikk noe til annet enn i en og annen loggbok, men det bekreftet hvertfall at de var der ute, det samme med den gode gamle ringreven her i Strömstad, han hverken så vi i loggbøkene eller ute i feltet, men vi hørte rykter om at han var på plass, så han hadde neppe planer om noe annet enn å spenne litt bein på oss andre, men det er helt greit, det økte egentlig bare spenningen for oss andre, og ikke minst gleden til Mr og undertegnende, som sikret seg 15 av 27 FTFer, og de 12 andre var spredt på 3 andre cachere, så vi kan vel enkelt og greit erklære oss selv som vinnere av F.Sollidens andre del av Cykelstigen 13-40

IMG_0023

Når FTF jakten var over for vår del, var det ikke mer tid igjen enn at vi måtte kjøre rally ut til skolen for å hente de barna som var tidlig ferdig, og så rett hjem for å gjøre sånne kjedelig huslige sysler som er hyggelig å gjøre før besteforeldre kommer for å passe barn før dagens andre cachehappening startet, for klokken 19.00 dro Grey-Raven igang et knall bra event på Fredriksten festning i Halden, og det kom ikke mindre enn 150+ deltagere for å sikre seg et suverni som kun deles ut for deltakelse på et event på skuddårsdagen, og for å sosialisere seg med andre cachere, men først litt historie om stedet, og det var en interessant start på et meget vellykket event, som offisielt ble avsluttet med at EO delte ut den infoen vi trengte for å kunne gå på ny FTF jakt, denne gangen på 29 whereigo bokser, woohooo, and here we go again.

IMG_0032

Etter endt event, og vi liksom skulle sette kursen hjem til Sveariket, så joina vi F.Solliden og Undrum i jakten på et par uloggede bokser i området på veien hjem, og det var en morsom opplevelse som jeg tror jeg gjør lurest i å ikke utbrodere for mye, det er ikke alt som egner seg på trykk, men humor det er vi gode på.

IMG_0041

Tusen takk til F.Solliden og Grey-Raven som gjorde årets skuddårsdag til den beste skuddårsdagen jeg har opplevd noen gang, det er godt det er fire år til neste gang.

 

Tur til Røsneskilen

Søndager er jo gjerne en turdag for de fleste familier, og vi er jo intet unntak.

I går gikk turen til Røsneskilen, hvor ei veldig god venninne av oss har hytte, og dagens mål var å ta Kystsien 1-9. Og det målet nådde vi med glans, litt sliten glans på slutten, men vi kom i mål.

Mrs Evensen i farta, før hun oppdager at klærne blir for klumpete for videre klatring
Mrs Evensen i farta, før hun oppdager at klærne blir for klumpete for videre klatring

Med på turen denne gangen hadde vi også husets 17 åring med, hun som liksom ikke skal synes dette er noe gøy, og som demonstrativt ser en annen vei når vi leter etter bokser, men da vi kom til Kyststien 4 «klatrtre» så kom a mor til kort da klærne mine bare hang seg fast i greiner og dritt, da meldte hun seg frivillig til å klatre opp for meg, OG hun syns det var gøy.

Tirill signerer sin første logg
Tirill signerer sin første logg

Dagens lærdom er: Planlegger du tur hvor treklatring er inkludert, sørg for å ha på bukser om ikke er for baggy, og det er lov å ta av seg jakka.

Geocaching i Strömstad #1

Strömstad er en kommune i Norra Bohuslän osv osv osv, Strömstads historie kan du lese om et annet sted.

Men en del av Strömstad som ikke skrives så mye om, er geocaching i Strömstad, og det tenker jeg å gjøre noe med, for et av mine (hårete vil noen si) cachemål for 2016, er å få kontroll på alle utlegg i Strömstad kommune. Noen av mine cachekolleger flirer litt av dette målet, da det er en og annen cache her i kommunen jeg ikke er iq-messig i stand til å løse, men da snakker vi mysterys, og selv om jeg håper på å få logget så mange som mulig av de også, så har jeg aldri sagt at jeg skal logge hele kommunen, men jeg skal vite hvilke bokser jeg ikke har klart å finne eller løse, da har jeg kontroll.

Sandås-Hästeskede #21-27
Sandås-Hästeskede #21-27

Er det noe Strömstad har nok av så er det vakker natur, både langs kysten og i skogen, og i denne vakre naturen er det mange geocachere som har lagt igjen sine spor ved å legge ut disse berømte plastboksene, de ligger på fine utsiktsplasser, de ligger på historiske steder og de ligger i fine turterreng, og de ligger langs trafikkerte veier. Alt til sitt bruk.

IMG_0005
Sandås-Hästeskede #21-27

Noen dager er det veldig deilig å bare gå ut i skogen med mål om å logge en trail i fint terreng, andre ganger passer det best med disse boksene som ligger langs veien.

IMG_0027
Sandås-Hästeskede #21-27

Tidligere i vinter, når det var snø, var Mr og jeg en tur på Flöghult og logget noen bokser hvor vi ikke kunne kjøre bil helt inn, og selv om det var kaldt så koste både hund, barn og foreldre seg veldig, og ikke minst kameraet fikk jobbet litt, for her var det mye vakkert snødekket landskap, noe vi ikke har vært veldig bortskjemte med denne vinteren.

IMG_0017
Gizmo i herlig puddersnø

 

Hvorfor geocaching?

Ja, hvorfor begynte vi egentlig med geocaching?

 

Eventyret startet sommeren 2014. Eller egentlig startet det på våren. Vi, som så mange andre, hadde lest om dette fenomenet i en og annen avis, og tenkte at dette må jo være en fin måte å komme seg opp av sofaen og ut i skogen på, for vi som så mange andre småbarnsforeldre, var blitt altfor glad i å benke oss forran tven, og unnskyldningene var mange og gode for hvorfor vi ikke var mer i aktivitet. Og den unnskyldningen som oftest ble brukt var; «Med fem barn er det ikke lett å finne på noe utenfor heimen, aktiviteter som er morsomt for den eldste er ikke egnet for den yngste».

10686774_10152659807000269_4326333788873318892_n
Her er vi på tur til Saltö, og Saltö grottan (GC22B29)

Men, så leste vi altså om geocaching, og tenkte at dette må vi prøve, så da var det bare å laste ned intro appen fra Groundspeak og prøve. Og joda, dette var gøy. Det var gøy selv om cache nummer 2 vi prøvde oss på måtte bli liggende ulogget da vi rett og slett ikke klarte å finne den, noe vi lo godt av da vi ett år senere endelig fikk logget den, for «den lå jo rett forran nesa vår».

Jeg (Mrs) har bursdag på sommeren, og det er fint, for da kunne jeg ønske meg gps i bursdagspresang, for vi oppdaget fort at gps er tingen når man skal ut å cache. Hvertfall for oss som bor i Sverige og cacher mye i Norge, det blir fort dyrt med datatrafikk om man kun bruker telefon. Samt at å gå rundt med en dyr smartphone i ulent terreng er heller ikke det smarteste, en gps tåler å falle i bakken, det gjør ikke en iPhone.

Etter at gpsen ble kjøpt inn så var vi ute på tur igjen, og du verden som vi leita, denne gangen på Mylla, og vi fant 3 bokser denne gangen. Og så var sommerferien over, og gpsen ble lagt på hylla, det samme med geocachingen….

Helt til våren 2015, da ble vi virkelig bitt av basillen, og det vil jeg skrive mer om senere

IMG_0142
(GC600MA)