Hvorfor spørre om grunneiers tillatelse til å legge ut cacher:

I november 2016 fikk vi en spontan ide om å lage vår egen cachejulekalender, og som alt annet in denne familien så går det ofte fort fra en ide er våknet til den er satt ut i livet, så hver dag i desember slapp vi en where-i-go cache hver.

Men som alle vet, når ting går litt fort i svingene, så rekker man ikke å tenke gjennom alt man bør, og ifølge reglene, og skal gjøre. I dette tilfelle; SPØRRE GRUNNEIER OM TILLATELSE TIL Å LEGGE UT CACHER. Vi lente oss litt i overkant mye på «Allemannsrätten», og labbet i vei gjennom skog og myr, stier var det lite av i dette området. Spor etter villsvin var det derimot en del av, noe som burde fått oss til å tenke at det kanskje kunne pågå jakt i området…

Men plutselig en dag i påsken i år kom det to jegere opp på gårdsplassen her hjemme, og lurte på om jeg var MrsEvensen, og joda det er jo meg det, hvorpå de spurte om jeg har lagt ut noen geocachegreier i området rundt Valex, og joda, det hadde jeg jo, hvorpå han minner meg om at jeg må jo spørre grunneier om tillatelse, hvilket jeg ikke har gjort, for han eier nemlig jaktrettighetene i dette området…. Så han ber meg ganske enkelt om å fjerne cachene, for natten før så hadde han og hans jegerkompis sitti ute på post, og de var blitt overrasket av noen cachere som kom gjennom skogen med hodelykter og det som var. Nå gikk heldigvis alt bra denne gangen, og ingen ble sure og cachene ble arkivert med en gang, og familien Evensen har lært at neste gang så skal vi spørre grunneier om tillatelse.

Er det flere enn oss som har lært noe i dag?.

Påskeharen 2017

Som de fleste av de som kjenner oss vet, så hadde vi et lite mini prosjekt gående før påske, en liten påskehare som inneholder ikke mindre en 81 mysterys, og alle D/T kombinasjonene.

Det er til nå det morsomste utleggsprosjektet vi har hatt, og det mest tidkrevende, og det prosjektet vi har brent flest kalorier på, men ingen må tro at vi har gått ned i vekt eller noe samtidig, for boller og brus er ofte med på tur, gjerne en sjokoladebit også.

Men det viktigste som har vært med på tur er som vanlig GPSen, tomme pillebokser og små nano/bisoner, og selvfølgelig førerhundvalpen Sam (han kommer til å bli god på å lede folk inn i skogen og gjennom myr)

Kajakk og klatreutstyr har også vært en del av disse turene. Før dette prosjektet så hadde vi ingen kajakk, men Lars fikk låne vår gode venn Undrum sin til utleggene, og etter den turen så tok det ikke mange ukene før vi har en egen kajakk liggende på gårdsplassen.

Da vi satt igang prosjektet så tenkte hvertfall jeg at det største problemet ville bli å finne alle plassene å gjemme boksene, og at oppgavene ville gå greit, fy så feil man kan ta, og de siste kveldene før reviewer fristen for innsending av cacher, men vi kom oss da sånn tålelig seint i seng, og vi klarte såvidt å komme oss opp om morgningen for å rekke jobb og skole.

Så med dette lille prosjektet så håper jeg vi har klart å bidra til å sette Strömstad på cachekartet.